Oversikt over Škoda-modeller fra 1946 til idag

 

Oppdatert desember 2009.

 

 

Ikke alle medlemmene av Škodaklubben er gamle gubber som har vokst opp med Škoda i de harde 50- og 60-åra. For at også de yngre og de som er ferske som Škoda-eiere skal vite litt om Škodas historie, presenterer vi her en kort oversikt over forskjellige Škoda-modeller. Vi hopper over forhistorien med bilproduksjon i Mladá Boleslav siden 1905, og starter med de første bilene som kom til Norge etter 2. verdenskrig.

 

Bildene viser typiske eksemplarer av hver serie; detaljer i utseendet endret seg gjerne fra år til år. Det fantes også stasjonsvogn, varebil, pick-up osv. av de fleste modellene.

 

1100-serien (1946-1952)

 

                  

 

1101 var egnetlig en førkrigsmodell med nytt utseende. Bilen hadde sentralrørsramme med uavhengig oppheng av alle hjul, pendelaksler bak og tverrliggende bladfjærer både foran og bak. Motoren var firesylindret med toppventiler, og karosseriet var av stål over et rammeverk av tre. Den vanligste utgaven var todørs, derav navnet ’Tudor’ (dvs. two-door). 1102 (fra 1949) hadde rattgir, men adskilte seg ellers lite fra forgjengeren.

 

1200-serien (1952-1973)

 

                   

 

Denne modellen var i teknikken svært lik 1100-serien, men større og med motoren boret opp fra 1,1 til 1,2 liter. Karosseriet var nå helt av stål, og med fire dører. Modellen ble derfor kalt ’Sedan’ i hjemlandet. I 1956 fikk motoren høyere effekt og betegnelsen ble endret til 1201. I 1961 kom 1202 som hadde et helt annerledes karosseri, og som ikke ble produsert som personbil. Den vanligste utgaven var stasjonsvogn, med to dører på den ene siden og én på den andre.

 

1203 (fra 1968) var en minibuss med 1200-motor som aldri ble importert hit. Den ble produsert av TAZ i Slovakia helt fram til slutten av 90-tallet.

 

400-serien, Octavia, Felicia (1955-1971)

 

                   

 

Da Skoda 440 ble introdusert i 1955 ble den offisielt betegnet som ’midlertidig folkebil’, men disse bilene ble etterhvert produsert i større antall og over lengre tid enn noen tidligere Škoda-modell. Motor og understell var stort sett lik forgjengerne. Betegnelsene Octavia og Felicia ble innført i 1959 da bilene fikk skruefjærer foran. Disse bilene var i sin tid veldig populære her i landet. Felicia (kalt 450 før 1959) var en 2+2-seters roadster med trimmet motor. Etter 1964 ble det bare produsert stasjonsvogner. Octavia og 1202 var de siste Škodaene av den tradisjonelle typen med sentralrørsramme.

 

1000MB, 1100MB, 100, 110 (1964-1980)

 

                       

 

Disse bilene hadde hekkmotor og selvbærende karosseri med fire dører, og minner på mange måter om en Renault fra rundt 1960. Motorene på 1,0 og 1,1 liter lignet på de gamle, men hadde andre mål og ble produsert med en annen støpeteknikk.

 

I 1970 ble MB-modellene erstattet av 100 og 110. De hadde skivebremser foran og andre skjermer, motorlokk og bagasjelokk. Kupé-versjonen 110R ble produsert fram til 1980, alle de andre forsvant i 1977.

 

105, 120, 130, Rapid (1977-1989)

 

                                       

 

Denne serien hadde også hekkmotor og var blant de siste som holdt fast på dette konseptet. Ellers var bilene forskjellig fra forgjengerne både i utseende og indre struktur. Radiatoren var plassert foran og bensintanken under baksetet. Motorene var en videreutviklling av den som satt i 1000MB. I løpet av 80-årene ble bilene oppgradert med fem-trinns girkasse, tannstangstyring, større sporvidde og mer avansert bakhjulsoppheng, men ble likevel mer og mer umoderne i forhold til vestlige biler. Fra 1980 fantes en todørs kupé som først ble kalt Garde, senere Rapid.

 

Favorit, Forman, Felicia (1988-2001)

 

                                       

 

Favorit var den siste modellen fra Škoda som statsbedrift i det kommunistiske Tsjekkoslovakia. Den var helt forskjellig fra forgjengeren, med tverrstilt motor foran og forhjulsdrift, og karosseri tegnet av Bertone. Motoren var en videreutvikling av den som satt i 130. Stasjonsvognene og varebilene ble kalt Forman (som ikke betyr formann!). I 1991 kom VW inn på eiersiden og bilen fikk etterhvert mange deler felles med Golf og Polo.

 

I 1994 ble Favorit erstattet av Felicia, med nytt karosseri og enda flere komponenter fra VAG, bl.a. noen av motorene. Kvaliteten ble også sterkt forbedret

 

Octavia (1997---)

 

                                           

 

Den nye Octaviaen var den første Škoda basert på Volkswagenkonsernets felles platform. Under det tsjekkiske karosseriet finner man de samme komponentene som i VW Golf, Audi A4 og flere andre VAG-produkter. Denne populære modellen brakte Škoda for alvor tilbake på markedet i Norge og andre land.

 

I 2004 ble versjon nr. 2 av Octavia presentert, med ny design, bedre plass i baksetet og mange tekniske moderniseringer. Produksjonen av den gamle typen fortsatte under navnet ’Octavia Tour’.

 

Octavia finnes som sedan og stasjonsvogn, med to- og firehjulstrekk, og med mange forskjellige motorer.

 

Fabia (1999---)

 

                                           

 

Ved årtusenskiftet ble Felicia erstattet av Fabia, som også er en VAG-konstruksjon og derfor en nær slektning av VW Polo. En modernisert utgave av den tradisjonelle Škoda-motoren som stammet fra 1000MB ble brukt i noen år, til den ble erstattet en helt ny tresylindret motor med 6 eller 12 ventiler. Den kraftigste motoren er en diesel på 130 hk i den sportslige Fabia RS. Fabia finnes som hatchback, sedan og stasjonsvogn.

 

Produksjonen av 2. generasjons Fabia startet våren 2007.

 

I likhet med Octavia har også Fabia vært brukt i WRC-rally, men uten å gjøre seg gjeldende helt i toppen.

 

Superb (2001---)

 

                                           

 

Superb er den første Škoda i det øvre markedssegmentet på over femti år, og er oppkalt etter fabrikkens største og mest luksuriøse modell i tiden rett før og etter annen verdenskrig. Etter at Tatra sluttet å lage personbiler er Škoda Superb den eneste tsjekkiskbygde representasjonsbilen. Superb er i likhet med Fabia og Octavia en av VAG-gruppens såkalte plattform-biler.

 

Andre generasjons Superb fins også som stasjonsvogn.

 

Roomster, Yeti (2006---)

 

                           

 

Roomster ble første gang vist som konseptbil i Frankfurt i 2003 og produksjonen startet i 2006. Det er en slags MPV, der det er lagt stor vekt på inndelingen i ’driving room’ (forsete-plassene) og ’living room’ (resten av bilen). Denne bilen ligner ikke noe annet i VAG-konsernet og er basert på moduler fra forskjellige andre Škoda-modeller. Varebilversjonen Praktik selges ikke i Norge.

 

SUV’en Yeti ble lansert i 2009.